Verdien av sponsoravtaler

I verden i dag finnes det utrolig mange skiklubber og lag, og flere av disse er helt avhengige av pengebidrag for å kunne fortsette driften. Det er heldigvis et ganske stort engasjement for langrenn i Norge, men likevel må klubbene arbeide for pengene. Dette får de tak i på forskjellige måter avhengig av hvor seriøs klubb det er snakk om. Lokale skiklubber vil kanskje skaffe penger gjennom dugnad, som for eksempel salg av kakebokser eller doruller. Derimot klubber og lag som er rettet mot utøvere på landslaget og lignende, trenger en del mer penger. Dette får de tak i ved å inngå sponsoravtaler med kjente selskaper, som for eksempel Fjordkraft og TINE.

I en sponsoravtale er det to parter, sponsoren og mottakeren. En sponsor er enten en person eller en organisasjon, som støtter mottakeren på en eller annen måte. Denne støtten er ofte økonomisk, men den kan også være i form av tjenester eller liknende. Denne støtten blir gitt til mottakeren i bytte mot å bli assosiert med mottakeren, og å også bli promotert av mottakeren. Promoteringen kan skje på forskjellige måter, men ofte i form av at sponsoren får ha logoen sin synlig på mottakerens klær og utstyr, og kanskje at mottakeren roser sponsoren i offentlige sammenhenger.

En populær mulighet for svært lukrative sponsoravtaler ute i verden, er avtaler med nettkasinoer. Så nærme som i Sverige lander idrettslag nå dyre avtaler med nettkasinoer. Allsvenskan og Superettan, altså de to øverste ligaene innen svensk proffotball har nemlig landet en sponsoravtale med Unibet. Denne har en varighet på 12 år, og har en verdi på hele 1.2 milliarder SEK, og avtalen trer i kraft fra 1. januar 2020. Det er altså tydelig at det er utrolig mye penger å hente på samarbeid med nettkasinoer, så ikke overraskende er det flere norske utøvere og klubber som forsøker å få til en slik avtale med blant annet https://unibetcasino.com/no/, men med lite suksess. Grunnen til at dette ikke fungerer særlig bra, er at disse avtalene dessverre ikke lar seg gjøre på grunn av enerettsmodellen.

Denne modellen gir det statseide selskapet Norsk Tipping monopol på å tilby spill og avholde lotterier i Norge. Slik var det også tidligere i Sverige, da Svenska Spel hadde monopol, men dette monopolet falt ved inngangen til 2019. Her i Norge blir enerettsmodellen begrunnet med at modellen skal fungere som atferdsregulering. Den skal altså være med på å regulere i hvor stor grad folk blir utsatt for reklame for nettkasinoer. Dette blir gjort med hensyn til spillavhengighet, både de som allerede er avhengige, og de som står i fare for å bli det. I tillegg er en sentral del av begrunnelsen for enerettsmodellen, at deler av overskuddet skal gå til allmennyttige formål, som for eksempel idrettsaktivitet, kultur og rehabilitering. Dette skjer gjennom Norsk Tipping, men da ikke gjennom andre nettkasinoer.

Til slutt er det helt klart at svært mange skilag og klubber er avhengige av spons, så sponsoravtaler er helt klart viktige. Når man sammenlikner med Sverige, er det også tydelig at norske idrettsutøvere og lag går glipp av utrolig store summer penger på grunn av enerettsmodellen, hvilket hindrer dem i å gjøre avtaler med kasinogiganter som Unibet. Det er selvfølgelig utrolig bra at Norsk Tipping gir penger tilbake til idretten og andre allmennyttige formål, men er det virkelig nødvendig med monopol for å kunne gjøre dette?