En introduksjon til slalåm

Slalåm er en idrett som for svært mange barn og voksne er en utrolig viktig del av skiferien. Det er en av de mest kjente skigrenene, og en med mye fart og spenning, hvilket er det som trekker mange mot idretten. Likevel er det ikke så mye en gjennomsnittlig nordmann egentlig vet om slalåm, så velkommen til en kort og enkel introduksjon til slalåm.

Selv om de fleste her i Norge er godt kjent med begrepet slalåm, så er det kanskje ikke alle som vet hva slalåm egentlig går ut på. Slalåm er en alpin skigren der utøveren kjører sikksakk mellom hinder nedover en bratt og sterkt svingende bakke. Ordet stammer opprinnelig fra Morgedal i Telemark, der det er satt sammen av de to ordene «sla» og «låm», der «sla» betyr skråning, og «låm», betyr skispor. Løypa består av en rekke porter, som består av to slalåmstaur. En port skal være mellom 4 og 6 meter bred, og fargen på portene skal alternere mellom rødt og blått. Løypa skal inneholde både åpne, altså horisontale porter, og lukkede, altså vertikale porter. Disse skal utøveren kjøre mellom, og hvor mange porter det er i bakken kan variere. For menn kan antallet være fra 55 til 75 porter, mens det hos kvinner kan være mellom 40 og 60 porter. Uavhengig av kjønn og antall porter skal utøverne bruke sikkerhetsutstyr, som består av leggbeskyttere, håndbeskyttere, ansiktsbeskytter og hjelm.

De første skiløperne i Morgedal delte løypene sine inn i tre forskjellige kategorier, slalåm, ufsilåm og uvyrdslåm. Slalåm var betegnelsen de brukte på en løype som var for de som ikke klarte de mer utfordrende løypene, altså ofte barn. Ufsilåm var en god del mer utfordrende, og besto av en bratt løype med ett hinder. Hinderet kunne være for eksempel et hopp, et juv eller noe annet. Uvyrdslåm var en enda mer avansert løype. Den startet langt oppe i bakken, og hadde flere hinder, i stedet for bare ett som i Ufsilåm. Det man i dag kaller løssnøkjøring, eller ekstremkjøring, er nok det nærmeste vi kommer den opprinnelige telemarkskjøringen i dag.

Under skiløpet i 1866 i Oslo besto løpet av tre deler, langrenn, slalåm og hopp. Mot slutten av 1800-tallet deltok alle norske skiløpere i disse tre grenene, men som oftest med samme ski til alle tre. Det var først senere at man fikk egne slalåmski. I 1922 kom slalåmens moderne regler, og disse ble brukt under vinter-OL i 1936 i Tyskland. Nå ble poengene kun utregnet ut ifra tiden utøveren brukte ned bakken, og ikke lenger både tid og stil, slik det hadde vært før.

Slalåm er en utrolig spennende idrett med en interessant historie. Det er en hel del regel, men helt enkelt kan man si at prinsippet er å kjøre sikksakk nedover en bakke så fort som mulig. Farten tiltrekker seg mange, og det er en skigren som utrolig mange er glad i, så dersom du ikke har prøvd det ut er det kanskje verdt å gi det et forsøk?